Ungdom, fysisk aktivitet og psykisk helse: karakteristika av ungdom med og uten psykiske problemer, utvikling fra 2001 til 2009

摘要

I Folkehelsemeldingen for 2013 omtales psykisk helse og fysisk aktivitet som to av vår tids største folkehelseutfordringer blant unge. Studier har vist at fysisk aktivitet kan være positivt både i behandling og forebygging av psykiske plager, men kunnskapen er mangelfull. Særlig vet vi mindre om sammenhenger blant ungdom. Formålet med studien var «å karakterisere ungdom med og uten psykiske plager med hensyn på ulike former for fysisk aktivitet, og andre faktorer fordelt på kjønn» og «å studere trender i ungdoms psykiske helse og aktivitetsmønstre fra 2001 til 2009».Studien tar utgangspunkt i ungdomsundersøkelsene fra 2001-2004, hvor totalt 15,764 ungdommer besvarte spørsmål om blant annet helse, fysisk aktivitet og livsstil. Totalt ble 258 ekskludert fra studien. I 2009 gjennomførte Hedmark Fylkeskommune undersøkelsen på nytt med 1,336 elever. HSCL-10 ble brukt som mål på psykisk helse, hvor en score lik eller over 1.85 ble betraktet som symptomer på psykiske plager. Mål på fysisk aktivitet ble sett i forhold til myndighetenes minimumsanbefaling for fysisk aktivitet, antall timer og ganger fysisk aktivitet per uke samt en rekke ulike former for fysisk aktivitet.Totalt viste studien at om lag 18% av norske tiendeklassinger hadde symptomer på psykiske plager i 2001-2004. Fra 2001 til 2009 er det en negativ utvikling i forekomsten av psykiske plager blant tiendeklassinger i Hedmark, hvor 15% rapporterte om psykiske plager i 2001 mot 25% i 2009. Totalt rapporterer 41% at de følger myndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet. Studien viste at gruppen uten psykiske plager var mer fysisk aktive enn de med psykiske plager. Dette viste seg både i forhold til myndighetenes minimumsanbefaling for fysisk aktivitet, antall timer og ganger per uke og ulike former for fysisk aktivitet. Unntakene var ridning og friluftsliv sommertid hvor det var større andeler blant de med psykiske plager som var regelmessig aktive. Fra 2001 til 2009 er det en økning for begge grupper i aktivitetsnivå. Studien viste at gutter rapporterte at de var mer fysisk aktive enn jenter, men fra 2001 til 2009 er det kun en økning i aktivitetsnivå blant jenter. Rundt 6 av 10 tiendeklassinger satt 3-5 timer eller mer stille foran TV, video og/eller PC hver dag utenom skoletid i 2001. De med psykiske plager satt mer i ro enn de uten psykiske plager. Fra 2001 til 2009 økte andelen som satt i ro 3-5 timer eller mer fra rundt 60% til 72% blant ungdom i Hedmark. De med psykiske plager oppgir at de røyker mer, drikker mer, har flere fysisk smerter, har opplevd flere negative livshendelser, mener deres familie har dårligere råd og vurderer sin egen helse som dårligere sammenlignet med de uten psykiske plager.Forekomsten og utviklingen av psykiske plager blant norske ungdommer tilsier at det er et stort og voksende folkehelseproblem. I studien kommer det fram at de med psykiske plager er mindre fysisk aktive enn de uten psykiske plager. Dette ser man i forhold til andel som oppfyller myndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet, og gjenspeiles i alle aktivitetsformer med unntak av friluftsliv på sommerstid, ridning og stillesittende atferd. Uavhengig av psykisk helse og kjønn, er aktivitetsnivået blant norske ungdommer for lavt samtidig som den stillesittende atferden er høy. Utviklingen fra 2001-2004 til 2009 tilsier at en større andel følger minimumsanbefaling for fysisk aktivitet, men tendensen er tydeligst blant de uten psykiske plager. En større andel blant jenter som oppgir at de følger minimumsanbefalingen, utgjør hele denne økningen. Samtidig som flere følger minimumsanbefalingen, øker stillesittende atferd uavhengig av psykisk helse og for begge kjønn.